En tydelig metode for konsekvent navngiving av synlige betjeningselementer uten å gjøre en spesifikasjonsbetegnelse til en udokumentert bruksanvisning.
Bruk modelldokumentasjonen som navngivingsautoritet
En spesifikasjonsside bør bruke begrepet som finnes i instruksjonene for det nøyaktige produktet og den nøyaktige versjonen. En del som ser kjent ut, bør ikke få et nytt navn bare fordi knapp, skyvebryter, bryter, fane eller spak virker mer intuitivt. Disse ordene kan antyde ulike bevegelser eller funksjoner, så tilfeldig utskifting kan skape uklarhet. Hvis den opprinnelige dokumentasjonen bruker et etablert navn, bør dette navnet være konsekvent i spesifikasjoner, bildetekster, filtre, sammenligningstabeller og støtteinnhold.
Knytt navnet til den fysiske delen
Det foretrukne begrepet bør knyttes til et merket bilde eller diagram som viser hvor delen er plassert. Da kan leserne koble det skrevne navnet til riktig fysisk komponent uten å basere seg bare på utseendet. Når en avklaring er nødvendig, kan du legge til en kort, nøytral beskrivelse, for eksempel plasseringen eller den synlige formen, men la det dokumenterte begrepet være det primære. En plasseringstekst kan for eksempel skille to betjeningselementer uten å finne på et nytt funksjonelt navn.
Skill identifikasjon fra instruksjoner
En komponentetikett forteller leseren hvilken del det gjelder; den fastslår ikke hvordan, når eller om delen skal betjenes. Bevegelsesretning, nødvendig produkttilstand, rekkefølge, begrensninger og advarsler hører hjemme i de tilsvarende instruksjonene. En spesifikasjonsside bør ikke utlede slike detaljer fra fotografier eller fra formen på betjeningselementet.
Før du publiserer et modellspesifikt navn, må du bekrefte tre ting samlet: den opprinnelige terminologien, en merket visning av samme produktversjon og de tilsvarende instruksjonene. Hvis materialene ikke stemmer overens, bør du bevare usikkerheten i stedet for å veksle mellom flere navn. Dette skaper et stabilt vokabular og unngår en udokumentert bruksanvisning.


