Én enkelt tykkelsesverdi kan ikke vise hvordan et belegg varierer over en del, eller definere hva målingen representerer.
Ett tall skjuler romlig variasjon
Et belegg har ikke nødvendigvis samme tykkelse overalt. Delens geometri, kanter, fordypninger, orientering, påføringsforhold og senere etterbehandling kan skape lokale forskjeller. En enkelt avlesning beskriver derfor ett målt sted, ikke nødvendigvis hele overflaten. Selv et gjennomsnitt kan skjule tynne og tykke områder hvis de underliggende avlesningene og plasseringene deres ikke er tilgjengelige.
Målekonteksten gir resultatet mening
En nyttig registrering av beleggtykkelsen identifiserer underlaget, beleggsystemet eller versjonen, målemetoden, instrumentforholdene og de kartlagte målepunktene. Den bør rapportere individuelle resultater eller et passende område, samtidig som den forklarer hvordan en eventuell sammendragsverdi ble beregnet. Måleusikkerhet er også viktig: NIST Technical Note 1297 gir et generelt rammeverk for å evaluere og uttrykke usikkerhet, og understreker at et rapportert resultat bør tolkes med hensyn til målebegrensningene.
Valg av punkter bør samsvare med spørsmålet som skal besvares. Målinger som skal karakterisere en stor overflate, trenger egnet dekning av denne overflaten. Målinger som bare tas på praktiske steder, kan ikke fastslå tykkelsen på kanter, fordypninger eller motsatte flater som ikke er målt.
Hold konklusjonene innenfor det målte omfanget
Et tykkelsesområde gjelder bare for prøvene, stedene, underlaget, metoden og versjonen som er representert i registreringen. Det bør ikke automatisk overføres til et annet parti, en annen farge, geometri eller et område som ikke er testet. For et bestemt SEWARD-produkt ville en forsvarlig påstand kreve en partitilknyttet tykkelsesrapport, et diagram over målepunktene og registreringer som identifiserer underlaget og den gjeldende versjonen. Uten dette bør ingen produktspecifikk tykkelsesverdi eller fordeling hevdes.