Ærlig rapportering viser hele prøvesettet, variasjonen i det og grensene for hva dette settet kan representere.
Vis populasjonen som faktisk ble testet
Retensjonsresultater bør begynne med antallet prøver, hvordan de ble valgt ut, deres relevante batchidentiteter og om alle gyldige resultater er inkludert. Å presentere bare det beste eksemplaret skjuler variasjon og kan ikke beskrive typisk ytelse. Unntak bør identifiseres med begrunnelser som ble fastsatt før resultatene ble tolket, i stedet for at upraktiske resultater fjernes i det stille.
Presenter variasjon, ikke bare ett sammendrag
Leserne bør kunne se individuelle resultater eller en fordeling som bevarer spredningen deres. Som et minimum bør du rapportere variasjonsbredden sammen med en passende sentralverdi og identifisere uvanlige observasjoner uten å forkaste dem automatisk. Hvis testingen ble utført i trinn eller under ulike forhold, bør gruppene skilles. Å slå sammen ulike forhold i ett tall kan skape et misvisende inntrykk av konsistens.
Tilpass konklusjonen til utformingen av utvalget
NIST Engineering Statistics Handbook forklarer at akseptanseprøvetaking bruker et utvalg for å støtte en beslutning om et parti; hovedformålet er ikke å anslå partiets samlede kvalitet. Dette skillet er viktig ved tolkning av retensjonsdata. Et lite eller snevert valgt sett kan dokumentere de testede eksemplarene, men gir kanskje ikke grunnlag for påstander om at all produksjon er stabil, ensartet eller pålitelig over tid.
Oppgi begrensningene tydelig
En ærlig presentasjon skiller målte resultater fra bredere slutninger. Den bør opplyse om begrenset utvalgsstørrelse, ufullstendig batchdekning, manglende resultater og eventuelle prosedyreforskjeller som påvirker sammenlignbarheten. Konklusjonen kan da si nøyaktig hva observasjonene viser, mens bredere påstander om konsistens holdes åpne til representativ prøvetaking og fullstendige registre støtter dem.